Hrny.org

Lurer du på hvorfor så mange snakker positivt om å refinansiere? Kanskje du selv betaler hver måned på flere smålån og kreditter, og tenker at det kunne lønne seg å samle all gjelden din til ett større lån? Det er nettopp dette refinansiering handler om.

Det er mange som ser behovet for å refinansiere, spesielt om man har kommet i en situasjon der en rekke fakturaer strømmer inn hver måned fra kredittkortgjeld og mindre forbrukslån. Det kan dessuten være at man har flere aktive handlekontoer, og enkelte begynner å miste oversikten over alle regningene som skal betales.

Å refinansiere betyr at man tar opp et større lån for å kvitte seg med all smågjeld. Selv om man ikke får mindre gjeld av å refinansiere, så lønner det seg likevel å samle alle sine lån i et større. Nedenfor kan du lese mer om de 3 viktigste årsakene til dette.

Bedre oversikt

Det er lett å komme i en situasjon der man mister oversikten over sin personlige økonomi, og lever fra dag til dag. Man får kanskje regninger tilsendt både i posten og på e-post, og man kan lett føle at man mister kontrollen over når kravene kommer.

Ved å samle alle sine lån og kreditter i ett større lån, får man kun en faktura å forholde seg til. Det gir en mye bedre oversikt over sin privatøkonomi.

Tidligere brukte man kanskje mye tid på å betale en og en regning i nettbanken på forskjellige datoer. Ved å refinansiere, slipper man unna med en regning. tillegg kan man opprette avtalegiro i banken for denne fakturaen. Da slipper man å gå inn i nettbanken selv for å utføre transaksjonen, da dette blir gjort automatisk.

Bedre råd

Refinansiering bidrar til at man får bedre råd i hverdagen. Kanskje betaler man høy rente på sin kredittkortgjeld, kjøpskreditter og mindre forbrukslån. Ved å samle disse lånene til ett større lån, slipper man å betale renter og gebyrer til hver enkel kreditor. Dette vil utgjøre store summer i løpet av et år. I tillegg vil et større lån til refinansiering ha en betydelig lavere effektiv rente enn et smålån.

Ved å redusere kostnadene gjennom refinansiering, har man også mulighet for å kvitte seg med gjelden raskere enn det som er avtalt. Klarer man f.eks. å betale inn en ekstra tusenlapp hver måned på sitt lån, vil man kunne glede seg over at den totale gjelden blir betraktelig mindre etter et år. Uten å refinansiere først, ville man kanskje ikke hatt råd til denne ekstra innbetalingen.

Refinansiering kan derfor bidra til en bedre økonomi, både på kort og på lang sikt om man skal tro nettsiden Refinansiere

Bedre betingelser

En rekke banker og finansieringsselskaper tilbyr i dag lån til refinansiering, der den effektive renten er lavere enn på ordinære forbrukslån. Dette skyldes at bankene kan reduserer rentenivået på større lånesummer.

I tillegg til lavere effektiv rente, vil man ved refinansiering også ha færre gebyrer å betale på hver måned. Termingebyrene på forbrukslån ligger gjerne rundt kr. 50,-.Har man mange smålån med månedlige gebyrer vil disse til sammen utgjøre store pengesummer i løpet av et år.

Kilder:

Refinansiere.net

Hvis du nå er i den situasjonen hvor du tar en gjennomgang av alle de faste utgiftene dine for å finne poster med kunstig høye utbetalinger, så er nok forsikring et område der de fleste stopper opp og spør seg selv:” Må jeg virkelig betale så mye for å være forsikret?” En forsikring kan virke som en unødvendig utgift all den tid man ikke får bruk for forsikringsutbetalingene. Men hvis uhellet først inntreffer er man ofte veldig tilfreds med å være dekket.

Skadeforsikring er den vanligste forsikringsformen og kommer i mange ulike former med forskjellige funksjoner. Konseptet er bygget på at hvert enkelt individ skal slippe å stå økonomisk ansvarlig for skader som oppstår. Mange av forsikringsselskapene bruker ordet ”sikkerhetsnett” om skadeforsikring, noe som kan være dekkende i så måte.

Fikk du med deg gruppen som aksjonerte mot høye billettpriser på kollektivtrafikk i Oslo-området ved å kreve medlemsavgift som de puttet i en pott der hvor alle pengene gikk med på å dekke de ”uheldige” medlemmene som fikk bot? Alle som var medlem av denne gruppen reise billettløst rundt i Oslo sentrum bekymringsfritt fordi de visste at fellesskapet ville betale for dem dersom billettkontrolløren steg på buss/trikk/bane. Skadeforsikring fungerer på samme måte. Det er (heldigvis) svært liten sannsynlighet for at boligen din skal få en betydelig skade i løpet av det neste året, men allikevel er det svært lurt å ha forsikring dersom noe uheldig skulle inntreffe.

Hvilke former for skadeforsikring finnes?

Man kan enkelt sette de ulike formene for skadeforsikring inn i to båser: forsikring på eiendeler og forsikring på menneskers helse og liv. I førstnevnte gruppe finner vi typisk materielle ting som bolig, båt, campingvogn, bil og andre eiendeler av høy verdi. I den andre båsen dekkes det skader på menneskelig liv og helse (ofte omtalt som livs-, pensjons- og ulykkesforsikring).

Felles for dem begge er at forsikringsselskapet skal dekke beløpet som kreves for at skadesituasjonen opphører. I form av materielle skader kan det for eksempel være nylakkering av en oppripet bil eller et nytt tak på huset etter kraftig uvær. Personskader vil ofte dekkes gjennom legeregning hvis uhellet først inntreffer.

Hvordan regnes prisen på skadeforsikringen ut?

Forsikringsselskapet selger deg en tjeneste slik at du er dekket inn mot plutselige og uforutsette hendelser. Det betyr i utgangspunktet at du frasier deg alt ansvar for skader som skulle oppstå med en ”forsikringsselskapet betaler for meg”-holdning. Det byr jo naturligvis på noen utfordringer for forsikringsselskapet i form av risiko. Sannsynligheten for at banken eller forsikringsselskapet (ofte har nordmenn samme bank og forsikringsselskap for å gjøre ting lettere) blir nødt til å betale for skader som inntreffer på enten deg eller dine eiendeler er veldig liten, men absolutt til stede. Og det er nettopp

Selskapene blir altså nødt til å prise forsikringstjenestene sine slik at de både er billige nok til at folk gidder å velge dem, men også dyre nok til at systemet er kostnadseffektivt slik at forsikringspremier kan utbetales når det er behov for det. I et fritt marked kan du nok selv klare å regne det frem til at det finnes selskaper som tilbyr svært gunstige betingelser for forbrukerne og at det er de større bankene som ofte kan skilte med de beste tilbudene. Stordriftsfordelene er signifikante i forsikringsbransjen.

Mange nettsider har hva man ofte kaller en ”forsikringskalkulator”, hvor du plotter inn informasjon om deg selv og/eller dine materielle eiendeler. Deretter vil du få et raskt svar på hvor høye kostnader du må ut med hver måned. Akkurat hvilken kalkyle prisen blir beregnet ut fra er det ingen av nettstedene som spesifikt oppgir, men det vil være naturlig å tenke seg at man tar hensyn til ting som boligens verdi og hver enkelt persons skadehistorikk som viktige faktorer.

Så, trenger jeg dette?

Ja, det er hevet over en hver tvil at mennesker i Norge har behov for en eller annen form for skadeforsikring. Hvis vi går tilbake til problemstillingen vi startet artikkelen med og analyserer det rent privatøkonomiske aspektet ved forsikringskostnader, så bør det være verdt å nevne at det er potensielt mye penger å spare på å velge en bank eller et forsikringsselskap som ligger lavt i pris.

Du skal også tenke på at du ikke er nødt til å holde fast på forsikringsprogrammet til den banken du bruker vanligvis. De aller færreste nordmenn er gode til å forhandle med bankene og kreve konkurransedyktige betingelser. Dessverre nyter bankene alt for godt av lave renteutbetalinger og høye forsikringskostnader fordi vi ikke er gode nok til å fortelle hvilke priser vi forventer å betale.

Et godt tips er å gjøre research via internett for å finne den billigste skadeforsikringen, og deretter sende dette tilbudet til ditt nåværende forsikringsselskap med spørsmål om de kan matche dette. Hvis de ikke gjør sitt ytterste for å beholde seg som kunde, så bytter du selskap – enkelt og greit.

https://snl.no/skadeforsikring

Hverdagen din kan bli billigere uten at du er klar over det. Magne Gundersen, en av skikkelsene som hyppig hjelper nordmenn i TV3-serien Luksusfellen, gikk hardt ut i Aftenposten mandag 19. september 2016 i en artikkel titulert «Kaster du penger ut av vinduet?». Åpningssitatet er som følger: «De som unnlater å benytte seg av sine mange rabattmuligheter, kaster rett og slett penger ut av vinduet. For mange kan det fort være snakk om tusener av kroner som går tapt fordi man ikke er interessert nok». Det viser seg altså at nordmenn er verstingene til å la potensielle rabatter gå i glemmeboken.

Jevnlig dukker det også opp nyheter i avisene som forteller hvor mange milliarder kroner forbrukere lar gå til spille gjennom gavekort. I 2015 regnet flere økonomer seg frem til at norske husholdninger har gavekort for rundt 2,5 milliarder liggende ubrukt. Når gavekortet går ut på dato, som det gjør i de fleste tilfeller etter ett år, så er pengene tapt. Dette har (dessverre) utviklet seg til å bli en god inntektskilde for butikker over hele landet.

Rabatt- og tilbudstyper

Det er mange eksempler på måter å spare penger på gjennom rabattordninger når man kjøper helt hverdagslige ting. Kredittkort som gir cashback på flyreiser og bensin er nok det de aller fleste nordmenn vil kjenne igjen som de rabattypene de ofte bruker. Men «kaffekort» hvor man får hver femte kopp gratis, tilbud om hver tredje bilvask gratis hos Shell og andre litt mer uortodokse tilbud går ofte i glemmeboken.

Hvorfor er det slik?

Latskap eller mangel på kunnskap?

Det naturlige spørsmålet å stille når vi hører om disse tilfellene er: «Hvem har skylden? Og vet ikke nordmenn hvor mye penger de kan spare på rabattilbud eller er vi rett og slett for late til å gidde å bruke dem?». Sannheten ligger nok et sted midt imellom.  Som følge av at vi er et av de landene med høyest BNP per innbygger, så er kjøpekraften for nordmenn enorm – spesielt med tanke på importerte utenlandske varer. Magne Gundersen uttaler til Aftenposten at «nordmenn flest har så god råd at de helt unødvendig betaler full pris på varer som de kunne ha fått til dels store avslag på». Med andre ord gidder man ikke å sjekke om man kan få varen billigere fordi man føler at man har råd til å betale fullpris.

En annen grunn til manglende bruk av rabattkort kan være at man ikke er klar over hvilke muligheter man har. Det trenger nødvendigvis ikke å bunne ned i dumskap eller generell uvitenhet, men rett og slett at man ikke har gjort gode nok undersøkelser på området. Det kan være mange grunner til at man har muligheter man ikke kjenner til – enten gjennom idrettslag, jobb eller skole.

Studentene er de flinkeste

Hvis man skal komme med noen argumenter for at det er den norske rikdommen som fører til latskap, så kan vi se på en ganske spennende kundegruppe. Studentene er nemlig utrolig gode på å utnytte de rabattmulighetene de får – og det er nok mye av grunnen til at det private næringslivet ofte retter seg mot studenter når de skal markedsføre gode tilbud. Mange av rabattene kommer naturligvis gjennom studentorganisasjoner som har medlemskap forbeholdt for studenter, men mentaliteten kan allikevel kopieres og beundres av oss andre.

Allikevel skal man som et avsluttende punkt nevne at det kan både være slitsomt og tidkrevende å hele tiden «jage» rabatter. Hvis man bruker mange timer i uken på å lokalisere de billigste varene, så vil nok vinninga etter hvert gå litt opp i spinninga. Men bruker man kredittkort eller andre rabattkort (Trumf, OBOS, Turistforeningen, etc.) hver gang man handler, så skal man nok oppleve at man sparer mye penger etter hvert.

Mange drømmer om å kjøre rundt på en motorsykkel. Ut på tur og bare kjøre rundt og kose seg. Nyte friheten og naturen mens du cruiser av gårde på din nye motorsykkel. Men, det er klart at en motorsykkel koster en del penger og mange nøyes derfor med å drømme om å kjøpe seg en sykkel. Er du en av dem som lenge har ønsket seg en motorsykkel, så er det fullt ut mulig å bruke et forbrukslån til å kjøpe en. Fordelen med et forbrukslån er at du kan bruke lånet til hva du måtte ønske, også en motorsykkel. Det eneste banken er interessert i er at du betaler lånet tilbake som avtalt. Mange långivere tilbyr forbrukslån på inntil kr 500 000 og du kan betale lånet tilbake over 15 år om du ønsker det. Du bør selvfølgelig tenke på at et lån ikke er gratis og derfor vil et forbrukslån koste en del penger totalt sett. Renten er ikke den laveste og jo lengre nedbetalingstid du velger, desto større blir rentekostnaden. Du bør derfor undersøke hos flere ulike långivere på forhånd, før du signerer på et lån som kan oppfylle drømmen om egen motorsykkel.

Renter og medfølgende gebyrer

Nettopp renten varierer mye fra bank til bank og du bør derfor få tilbud fra flere banker eller bruke en lånemegler. Lånemegleren har den fordel at de jobber for deg. Du sender en søknad til dem og de vil så sende den videre til sine samarbeidspartnere. Dette kan være alt fra fem til tolv ulike banker, som alle vil sende deg et tilbud, vel og merke hvis de godkjenner søknaden din. Mottar du f.eks. fem tilbud, så har du et godt sammenlignings grunnlag for å vurdere hvilket lån som er det rimeligste.  Fordi det er stor forskjell på renten, så er det også en del penger å spare. Skal du låne kr 100 000 til en motorsykkel, så betyr det en del om du må betale en rente på 11,5% eller 15,5%. De 4% forskjell, utgjør en del tusen kroner på et år eller kanskje hele ditt årlige bensinforbruk til motorsykkelen.  Det kan også være forskjell på gebyrene. Du må som regel betale et månedlig gebyr for administrasjon av lånet og dette gebyret er ofte på mellom kr 20 og kr 50 hver eneste måned. Etableringsgebyret som bankene tar for opprettelse av lånet, ligger på mellom kr 650 og kr 2000. Dette er et engangsgebyr som blir lagt til lånebeløpet.

Søk lån på nettet og få pengene raskt inn på konto

Uansett om du velger å søke hos kun en bank, flere ulike banker eller hos en lånemegler, så må søknaden din gjennom samme prosess. Du fyller ut et søknadsskjema på nettsiden til banken eller lånemegleren og sender den inn elektronisk. Det er viktig at du er nøyaktig med inntekter og gjeld, da dette blir sjekke opp mot offentlige registre og ofte må du også kunne dokumentere inntekten din. Så snart søknaden din har vært gjennom en kredittvurdering, vil du motta svar i løpet av kort tid. Blir den innvilget, vil du motta et lånetilbud. Her vil du finne all nødvendig informasjon om lånet. Hvor mye du får låne, nedbetalingsplan, rentenivå og evt. gebyrer som medfølger. Sammenlign disse tallene med andre tilbud du eventuelt har fått og velg det som passer deg best. Deretter kan du godkjenne lånet ved hjelp av din BankID og så snart dokumentene har blitt godkjent av banken og du har sendt inn ønsket dokumentasjon, kan du begynne å se etter motorsykkelen du har drømt om.