Trenger man egentlig skadeforsikring?

skadeforsikring-f

Hvis du nå er i den situasjonen hvor du tar en gjennomgang av alle de faste utgiftene dine for å finne poster med kunstig høye utbetalinger, så er nok forsikring et område der de fleste stopper opp og spør seg selv:” Må jeg virkelig betale så mye for å være forsikret?” En forsikring kan virke som en unødvendig utgift all den tid man ikke får bruk for forsikringsutbetalingene. Men hvis uhellet først inntreffer er man ofte veldig tilfreds med å være dekket.

Skadeforsikring er den vanligste forsikringsformen og kommer i mange ulike former med forskjellige funksjoner. Konseptet er bygget på at hvert enkelt individ skal slippe å stå økonomisk ansvarlig for skader som oppstår. Mange av forsikringsselskapene bruker ordet ”sikkerhetsnett” om skadeforsikring, noe som kan være dekkende i så måte.

Fikk du med deg gruppen som aksjonerte mot høye billettpriser på kollektivtrafikk i Oslo-området ved å kreve medlemsavgift som de puttet i en pott der hvor alle pengene gikk med på å dekke de ”uheldige” medlemmene som fikk bot? Alle som var medlem av denne gruppen reise billettløst rundt i Oslo sentrum bekymringsfritt fordi de visste at fellesskapet ville betale for dem dersom billettkontrolløren steg på buss/trikk/bane. Skadeforsikring fungerer på samme måte. Det er (heldigvis) svært liten sannsynlighet for at boligen din skal få en betydelig skade i løpet av det neste året, men allikevel er det svært lurt å ha forsikring dersom noe uheldig skulle inntreffe.

Hvilke former for skadeforsikring finnes?

Man kan enkelt sette de ulike formene for skadeforsikring inn i to båser: forsikring på eiendeler og forsikring på menneskers helse og liv. I førstnevnte gruppe finner vi typisk materielle ting som bolig, båt, campingvogn, bil og andre eiendeler av høy verdi. I den andre båsen dekkes det skader på menneskelig liv og helse (ofte omtalt som livs-, pensjons- og ulykkesforsikring).

Felles for dem begge er at forsikringsselskapet skal dekke beløpet som kreves for at skadesituasjonen opphører. I form av materielle skader kan det for eksempel være nylakkering av en oppripet bil eller et nytt tak på huset etter kraftig uvær. Personskader vil ofte dekkes gjennom legeregning hvis uhellet først inntreffer.

Hvordan regnes prisen på skadeforsikringen ut?

Forsikringsselskapet selger deg en tjeneste slik at du er dekket inn mot plutselige og uforutsette hendelser. Det betyr i utgangspunktet at du frasier deg alt ansvar for skader som skulle oppstå med en ”forsikringsselskapet betaler for meg”-holdning. Det byr jo naturligvis på noen utfordringer for forsikringsselskapet i form av risiko. Sannsynligheten for at banken eller forsikringsselskapet (ofte har nordmenn samme bank og forsikringsselskap for å gjøre ting lettere) blir nødt til å betale for skader som inntreffer på enten deg eller dine eiendeler er veldig liten, men absolutt til stede. Og det er nettopp

Selskapene blir altså nødt til å prise forsikringstjenestene sine slik at de både er billige nok til at folk gidder å velge dem, men også dyre nok til at systemet er kostnadseffektivt slik at forsikringspremier kan utbetales når det er behov for det. I et fritt marked kan du nok selv klare å regne det frem til at det finnes selskaper som tilbyr svært gunstige betingelser for forbrukerne og at det er de større bankene som ofte kan skilte med de beste tilbudene. Stordriftsfordelene er signifikante i forsikringsbransjen.

Mange nettsider har hva man ofte kaller en ”forsikringskalkulator”, hvor du plotter inn informasjon om deg selv og/eller dine materielle eiendeler. Deretter vil du få et raskt svar på hvor høye kostnader du må ut med hver måned. Akkurat hvilken kalkyle prisen blir beregnet ut fra er det ingen av nettstedene som spesifikt oppgir, men det vil være naturlig å tenke seg at man tar hensyn til ting som boligens verdi og hver enkelt persons skadehistorikk som viktige faktorer.

Så, trenger jeg dette?

Ja, det er hevet over en hver tvil at mennesker i Norge har behov for en eller annen form for skadeforsikring. Hvis vi går tilbake til problemstillingen vi startet artikkelen med og analyserer det rent privatøkonomiske aspektet ved forsikringskostnader, så bør det være verdt å nevne at det er potensielt mye penger å spare på å velge en bank eller et forsikringsselskap som ligger lavt i pris.

Du skal også tenke på at du ikke er nødt til å holde fast på forsikringsprogrammet til den banken du bruker vanligvis. De aller færreste nordmenn er gode til å forhandle med bankene og kreve konkurransedyktige betingelser. Dessverre nyter bankene alt for godt av lave renteutbetalinger og høye forsikringskostnader fordi vi ikke er gode nok til å fortelle hvilke priser vi forventer å betale.

Et godt tips er å gjøre research via internett for å finne den billigste skadeforsikringen, og deretter sende dette tilbudet til ditt nåværende forsikringsselskap med spørsmål om de kan matche dette. Hvis de ikke gjør sitt ytterste for å beholde seg som kunde, så bytter du selskap – enkelt og greit.

https://snl.no/skadeforsikring